I 1953 myldret det av båter og fiskere i Fosnavåg. Storsildfisket var i sine beste år og inne på havna så notbas Nils Nørvåg sammen med sønnen Ragnar Nørvåg og svigersønnen Arthur Frantsen at det var behov for noen som kunne hjelpe fiskerne med nøtene.

I fjøra like nedenfor huset der Nils bodde, ble det startet notbøteri. I starten var dette sesongdrift og driften var intens i sesongene. Arbeiderne på notbøteriet bodde på notbøteriet sammen med egen kokke. Når havet koker, er det ingen tid å miste. Nøtene må repareres med en eneste gang.

Silda forsvant, og fiskeriet endret seg, men forståelsen av at man må levere raskt og godt er den samme. Fosnavåg Notbøteri leverer fortsatt kvalitet og bruk med god fiskelighet.